tirsdag 31. mai 2011

NFI

Til månedens utfordring hos Strikkere rakk jeg ikke mer enn å strikke ett enkelt teppe... Hadde håpet jeg skulle rekke litt mer enn som så, men jeg er visst ikke superkvinnen allikevel. Æsj. Ihvertfall, her er beviset:


Teppet er ca 60*60cm, sikkert mer enn stort nok for de små! :)

Begynte på et par sokker også, men disse teite eksamenene hindrer meg i å bli ferdig i tide til utfordringen stenger, jeg hører lesesalen rope....

lørdag 28. mai 2011

Tips

I min fornektelse over at jeg virkelig må komme meg avgårde til lesesalen kom jeg over Pysselochknap på Etsy, og snopet to nydelige sjalnåler.

(Bilder lånt fra nettbutikken)


Herlig tilbehør til hjemmestrikkede sjal - jeg har jo "noen" jeg vil strikke etterhvert...

tirsdag 17. mai 2011

JEG ELSKER 17. MAI

Helt sant!

Der jeg kommer fra er det egentlig tradisjon for å feire litt ekstra dagen før dagen. Har prøvd det et par ganger, og den eneste gangen jeg egentlig syntes det var noe var det året jeg var russ... Det passer meg utrolig dårlig å være ikledd flere meter med ull, og stå rett-opp-ned i flere timer i (ubehagelige) bunadsko dersom formen er litt redusert. Nei, takke meg til! Beste å være i form på en slik dag (derfor skriver jeg dette innlegget etter klokken er passert midnatt, og skjorten er fortsatt ikke strøket)! Jeg og to av jentene i kollektivet diskuterte denne store dagen. To av oss var samstemte om at denne dagen er helt fantastisk (hun tredje var litt negativ, så henne snakker vi ikke om...)! I Bergen er det full rulle hele dagen, med hovedprosesjon, tivoli, og fyrverkeri på kvelden. Litt som nyttår - bare ufattelig mye bedre! Jeg gleder meg!

I kveld skulle jeg egentlig trene. Så fant jeg ut at jeg heller burde lese, siden jeg har to eksamener om to uker. Derfor endte jeg opp med å se CSI mens jeg strikket på teppe til Strikkere sin utfordring i mai. Typisk ;)


Et babyteppe, størrelse prematur, i en herlig rødfarge. Det er vel ikke slik at babytepper må være i typiske "baby-farger"?

Nå må jeg få strøket den skjorta...

Oppdatering: Jeg har nå brukt over én time på å stryke skjorta - uten noe særlig vellykket resultat. Det kan visst føyes til den - etterhvert - lange listen over ting mødre kan best. Er det slik at man får uante superkrefter den dagen man blir mor?? ;)

fredag 13. mai 2011

LOL

I det siste har livet vært litt slik som dette: 


Eksamen er så ille som alle skal ha det til. Jeg er fullt klar over at det er lett å glemme, men vi studenter har all grunn til å sutre oss grønne i ansiktet. ALT forfaller; den gode treningsformen bare svinner hen, den stramme kroppen blir - igjen - litt "flabbete", og det sosiale livet kysser vi farvel fortere enn du kan si "semesteroppgave" - og disse nedverdigende opplevelsene kommer i tillegg til den ubeskrivelig smertefulle mengden med pensum vi skal gjennom. 

Det får en til å bli litt desperat...


I lys av dette eksamensstyret, har jeg valgt å kvitte meg med Facebook. Jepp, det er helt riktig. Jeg har gjort det. Så veldig dramatisk er det ikke, det er bare til å logge på igjen... Største forskjellen fra å gi meg selv forbud, eventuelt bare være strukturert og gjøre det jeg skal, er at stoltheten min får seg en alvorlig knekk dersom jeg sprekker. Sant og si, det har stort sett vært befriende. Facebook er jo tross alt litt som dette:


Dessuten, samme hva jeg gjorde; samme hvilke tidsbegrensninger jeg ga meg selv, mål jeg satte meg, og samme hvor enormt presset var for å få ting gjort, så var det litt sånn som dette:


Nå er det sikkert mange luringer der ute som tenker: "Passe teit du da! Du har jo bare brukt all tiden på Twitter!!" Vel.. Det hadde jeg gjort uansett. Dessuten, jeg ble twitter-hore etter jeg hadde levert oppgaven i dag. 

Denne lille Facebook-pausen har gjort meg oppmerksom på én enkelt ting: jeg går faktisk ikke glipp av en dritt. Jeg har fri fra all frustrasjon og irritasjon relatert til de fullstendig idiotiske tingene folk poster - for ikke å nevne de kvalme hjertene noen overdrevent bruker i statusfeltet sitt. Det får meg til å tenke:



WORD!!

Her om dagen kom jeg over første kapittel til boken Luremus. Jeg lo. Den er igrunn ganske morsom, men jeg lo vel mest av alt fordi - passe pinlig berørt - kjente meg godt igjen. Nå har jeg riktignok ikke gitt meg selv noen tidsfrist (dog, det hører til historien at jeg, som naiv 16-åring, trodde jeg kom til å ha utdannelse, fast jobb, og drømmemannen i boks innen jeg var 25. Jeg har ingen utfyllende kommentar til dette...), men jeg blir litt sånn: JEG ER KVINNE! JEG ER STERK! DETTE ORDNER SEG!

Dessuten...

tirsdag 10. mai 2011

Eksamen....

Need I say more??

Jeg er forresten tidenes kløne. I går oppdaget jeg, etter å ha strikket en stund, at det ikke stod øke i oppskriften, men felle. Flotte greier.